Tolgaslekt

Slektshistorie i Tolga kommune
23. mars 2017, noen rettelser - Register lagt inn for Tolgensli, Eggan, Røsebygda og Sønmør - Tolgaslekt er blitt enklere å bruke!
Kontakt Tolgaslekt: info@tolgaslekt.no

Eggan – Sandmælen

Sitat fra Eystein Eggens bygdebok Tolga, utgitt i 1968.

EGGAN:

 

Fra garden Tollan og helt fram til Tolga kjerke, går det en såtå eller langstrakt eggtange med flatt lende og bratte egger nedenfor, ovenfor strekker lia seg opp til en åsrygg.

Etter folkeminnet skal den første ferdesvegen ha vært lagt her, og Rørosbakken går igjen på en bakkekneik ved garden Heskestøet.

Det hadde vel kanskje noe med transport eller lagring av malm fra Rørosgruvene.

 

Ei som de kalte for Kro-Berit skulle ha drevet med utskjenkning av brennevin på den bakken, og det forteller litt om den gamle trafikken.

 

Jordarten har til dels vært steinet med grus og sand, men ellers har naturen formet ut sine vakre motiver med utsyn over bygda, Glåmdalen og fjellrekkene langt borte.

 

Her ligger gardene Heskestøet, Ummundsgjelta eller det gamle Tellebond fra nede på «Gata», Tolgjelten, utgått fra Tollan og Sandmælen.

Seinere er det blitt bygd flere nye bustader med eller uten jordveg.

 

SANDMÆLEN:

 

Navnet Sandmælen kommer helt naturlig av jordarten og lendet.

Den bratte egga ut mot det gamle Tolgensgård er kalt for mælen med sin jordart av grus og sand. Oppe i lia ovenfor grenda, er det gjennom tidene blitt gravd opp åkrer og teiger mellom bergnabbene, og etter hvert er det blitt garder.

 

De første rydningsmennene var hyttearbeidere som hadde sitt faste yrke, men samtidig braut de opp jord, og bygde seg hus for å ha sine egne heimer.

De kunne ikke helt stole på at hyttedriften holdt sin industri gående, og for å sikre seg mot å bli satt på bar bakke, begynte de med jordbruk og feal.

Dyrking av heimejorda gikk det smått med, men de hadde litt penger og fikk tilkjøpt markeslåtter og setervoller som ga føde til buskapene. Ellers var det svært vårfengt der oppe i lia så de kunne berge husdyra med beite i den verste vårknipa.

 

Fra først av var det bare tre garder der på Sandmælen og med Heskestøet som nærmeste granne. I 1860-åra ble den gamle Ummundsgarden flyttet opp i lia, seinere kom Tolgjeltgardene, og nå er det blitt nesten som et gatestrøk av hus nær de tre gardene.

Fra Sandmælen er det også en vidspent utsikt over Glåmdalen med lier og fjell bak.

De tre første Sandmælgardene har i matrikkelen fått navnet Sandmæl østre, vestre og øvre.

De lå tett sammenbygd og ble i dagligtalen kalt for Vetl-Jørnan, Nilsjoan og Joandersa’an.

 

 

 

 

Tilbake til register for Eggan – Sandmælen                                        

Tilbake til TolgaSlekt